Lurer du på hvordan disse henger sammen?
I dette blogginnlegget tar jeg for meg hvorfor disse to er så beslektet og hvordan stress kan forsterke smerteopplevelsen
Om en hund viser atferdsendringer uten annen kjent årsak bør den alltid utredes ifht smerteproblematikk. Vi kan nok kjenne oss igjen i at vi er litt ekstra irritable om vi går rundt med f.eks hodepine eller tannverk. Dette er det samme for hundene våre.
Det er ikke alle hunder som viser veldig tydelige fysiske tegn på smerter, evt må man ha et trenet øye for å se det. Noen hunder velger kanskje å kompensere for ubehag i kroppen ved å gjøre ting veldig raskt. Det kan f.eks være å styrte ned trappen vs å gå den i et roligere tempo. Noen hunder kan bare ha et generelt øket stressnivå om de er smertepåvirket. Husk at også unghunder kan få smerter.
Studier har vist at stress øker smerteopplevelsen vår. En hund som generelt har et høyere stressnivå, og i tillegg opplever ubehag eller smerter av noe slag, vil lettere kunne vise aggressiv atferd. En hund som normalt er rolig og avbalansert vil likeledes kunne vise tegn på høyere stress om den har vondt noe sted.
Triggerstacking
Triggerstacking er et begrep som blir naturlig å trekke frem her. Triggerstacking vil si at vi har flere potensielt triggende/stressende situasjoner som hunden håndterer hver for seg, men når flere av de potensielt triggende situasjonene skjer i samme tidsrom får vi en reaksjon. Et scenario for å illustrere dette er en hund som har fått smerter i ryggen, men eiere har ikke oppdaget at hunden har vondt. I samme tidsrom skal hunden passes av en familie den ikke kjenner så godt. Dette går normalt sett fint, men hunden opplever noe øket stress og har vansker med å slå seg helt til ro. Passerne bor i tillegg i et bystrøk hunden ikke er vandt med og hunden vil derfor ha noe øket stress her. Plutselig kommer en fremmed bort og vil hilse på hunden. Han bøyer seg frem og skal til å ta hunden på den vonde ryggen da hunden glefser. I dette tilfellet klarer ikke hunden lenger å håndtere emosjonene sine, og vi får dermed denne responsen.
I en situasjon som beskrevet over blir ofte eierne svært forskrekket over reaksjonen til hunden. Det er forståelig, men det er da viktig å spørre seg selv om noe kan plage hunden.
Ofte har vi som hundeeiere en ganske sterk magefølelse på om noe kan feile hundene våre på tross av at det ikke er noe åpenbart galt. Vi kjenner hundene våre best siden vi deler livene våre med dem. Magefølelsen vår er stort sett rett, stol på den.
